«So here we are: Elon Musk raises his arm, sets the ultimate bait, and the world leaps to take it. On this momentous day, the inauguration of Donald Trump’s second presidency, the spectacle of attention politics is laid bare as never before.
At its very core, this is about attention — society’s most contested currency, at a time where every image, video, and soundbite vies to be noticed every second of the day. Trump and Musk excel at this game, especially in turning even bad publicity to their advantage. Case in point.
What follows is predictable. Neo-Nazis and far-right extremists will see the extended right arm as a gesture of solidarity and affirmation. More moderate supporters might see it as an exaggerated expression of enthusiasm.
Meanwhile, everyone else faces an impossible choice: either ignore the breach of taboo — inadvertently contributing to its normalization — or call it out for what it is, fueling the outrage that opponents just thrive on. It’s a lose-lose situation, made worse by a growing segment of the population that dismisses outrage over a Nazi salute as mere virtue signaling.»
«At så mange nå omskriver det Elon Musk gjorde i går, kaller det «obskurt» eller et utslag av glede, eller roter seg bort i meningsløse diskusjoner om det minner mest om italiensk eller tysk fascisme, er illevarslende for tida vi går inn i. Men det er, som Eivind Trædal skriver i Aftenposten, også nyttig: Det gjør at vi «raskt kan identifisere hvem som er for feige til å snakke sant i den nye Trump-æraen. Den listen er dessverre lang og innflytelsesrik. Det blir også tydelig hvem som kan avskrives som hjernevaskede Maga-sauer. Det tok fem minutter før de mest lojale trumpistene, både i Norge og andre land, begynte å fornekte og spre tåpelige talepunkter. «Han er autistisk!» «Det var bare et forsøk på å vise at han er glad i fansen.» Spar meg.
Selv håper jeg vi lever til å se disse folka omtalt i historiebøkene som det de er: tilretteleggere, tåkeleggere, nyttige idioter.
Musks heiling var nemlig ikke et uhell, men en logisk – om enn også irrasjonell- videreføring av Musks langsiktige og flerårige arbeid med å normalisere fascismen han vokste opp med. Den kan tolkes som nok et forsøk på å så tvil om hvem som var de gode og de slemme under andre verdenskrig, slik han har bidratt til på X, til å spre antisemittiske konspirasjonsteorier om at jøder sprer «hat mot hvite», til å heie fram rasistiske pogromer i Storbritannia, og så videre.»
Legg inn en kommentar