Hei dere. Vil bare minne om at det er lov å gjøre egenpleie, og spesielt på dager som idag. Hvis det å ta inn alt, få med seg alt, tenke over alt, bare river dere ned, så tjener det faktisk ingen hensikt. Få med dere nok til å kunne følge med, men skjerm dere for detaljene som ødelegger dere.
Og dette høres sikkert bare teit ut. Stikke hodet i sanden, liksom? Ja, kanskje, hvis det gjør at man holder ut litt til. Vi må huske på at målet hver eneste dag i tiden som kommer, er å slite oss ut. Få oss til å gi opp. Få oss til å tro at det ikke finnes håp, ikke finnes muligheter.
Ved å pumpe all verdens elendighet direkte inn i hjernen og sentralnervesystemet til alle døgnets våkne timer, så gjør vi faktisk jobben dems for dem. Det er ikke nødvendig, og det er ikke mulig, å klare seg som menneske hvis man skal reagere følelsesmessig på all verdens samlede elendighet, alltid.
Hvis det å følge med på verden gjør at vi yter mer, hjelper mer, bidrar mer, så er det helt supert. Vi må alle gjøre det vi kan, uansett hvor lite eller mye det er. Men ofte virker det som at det å ta inn alt, få med seg alt, følge med på alt, bare bryter oss ned. Gjør oss mindre sterke.
I tiden som kommer er det å være glad en motstandshandling. Det å ikke gi opp, er en motstandshandling. Det å anerkjenne virkeligheten som vi ser den med våre egne øyne og øre, er en motstandshandling. Å bidra til samhold, fellesskap, solidaritet, medmenneskelighet, er en motstandshandling.
Det å minne andre på at de ikke er alene, er en motstandshandling. Det å bekrefte når andre spør om dette ikke er helt føkka, er en motstandshandling. Det å holde fast i seg selv, sine egne verdier, sitt eget verdenssyn, er en motstandshandling. Vi trenger hver og en av oss, hver og en av dere.
Så. Skru av ting som bare bryter deg ned. Vit at det skjer, men ikke ta inn detaljene. Gjør andre ting i stedet. Gjerne ting som gir hjernen din fri, nervesystemet fri. Les bok, spill musikk, gå, dans, hopp, smil, si til noen hva du liker ved dem, gjør noe hyggelig for noen andre.
Og ikke fordi vi skal glemme hva som skjer, eller late som at virkeligheten er en annen. Ikke som fortrengning eller fornektelse. Men for å anerkjenne at verden er blitt farligere, mørkere, og minne oss på at verden trenger oss enda mer enn før. Det er vår verden også. Vår fremtid også. Nå som før.
Og det kommer til å dra seg til her hjemme også. Men vi er flere enn de vil at vi skal tro. Det er fortsatt flest av oss som tror på menneskeverd, på internasjonal orden, på demokrati, ytringsfrihet, åpenhet og et kjedelig liv. Vi må minne hverandre på at vi står sammen. Støtte hverandre. Hjelpe.
Det er den mørkeste dagen på lenge, dette her. Mange ting skal bli verre. Men gi dere selv den pausen dere trenger. Få igjen pusten hvis dere kan. Og vit at dere ikke er alene. Det var bare det. Takk for meg.
Legg inn en kommentar