Det går fort nedover, nå. Trump har erklært at mennesket oppstår ved unnfangelse, han har fjernet informasjon om prevensjon fra det amerikanske CDC sine nettsider (tilsvarende FHI), og på toppen kommer forsøket på å gjøre abort ulovlig.
På overflaten fremstilles mange av disse debattene som om de handler om å beskytte menneskeliv, og spesielt det ufødte menneskeliv. I realiteten handler de om kontroll over og undertrykkelse av kvinner. Når en kvinne ikke kan beskytte seg mot at en uønsket graviditet oppstår, og heller ikke kan avbryte graviditeten etter at den oppstår, er det ingen andre alternativer igjen enn å bære frem barnet. Når barnet er født, er man fanget. Både til barnet, og til andre menn – fordi man sjeldent kan sørge for egen inntekt og ha omsorg for et barn samtidig.
I samme spor kommer arbeidet med å fjerne DEI. Det er tre bokstaver vi ikke kjenner så godt i Norge, men står for discrimination, equity and inclusion. Altså inkludering og arbeid mot diskriminering. Ikke bare har han beordret alle som er ansatt under DEI-regimet sparket. Han har også opphevet reglene som forbyr diskriminering på grunnlag av kjønn, rase, legning, identitet og alt annet.
Hva betyr det i praksis? Man kan gi kvinner sparken uten annen grunn enn at de er kvinner. Det samme for homofile, transpersoner, fargede, og alle andre grupper. Tilsvarende for å yte tjenester. Reparere bilen, spise på restaurant, alt annet.
Kort oppsummert: Nå er det lov å hate igjen. Nå er det lov å undertrykke igjen.
Målet er åpenbart, men likevel ikke fremme i dagen. Ikke bare vil han gjøre livet vanskelig og vondt for så mange han kan, og spesielt blant folk som har vært «ulydige» og ikke stemt på ham. Kvinner, skeive, transfolk, fargede. I tillegg vil han så mistillit, mistro og splid mellom mennesker i samfunnet.
Demokratiet trenger tillit for å overleve. Diktaturet bygges på mistillit.
Det er også derfor Trump har etablert «tips-telefoner», hvor man kan tipse myndighetene nettopp om folk som har blitt ansatt etter DEI-regler. Målet er ikke bare å luke ut DEI-ansettelser. Målet er å minne borgerne på at de ikke kan stole på hverandre. Hvem av naboene, kollegene, slektningene dine er på din side? Hvem er det ikke? Hvem kan du stole på? Hvem kan du ikke stole på?
Det samme med de voldelige militisene han både heier frem og slipper ut av fengsel. Trump bruker statens voldsmonopol på å arrestere og sende ut folk. Og her mener vi folk, ikke bare ulovlige immigranter. De sendes ut uten lov og dom, uten prosess, på grunnlag av tilfeldige arrestasjoner og masseprosesser. Men i tillegg hjelper det Trumps sak at det finnes sivile som både evner og vil bruke vold mot mennesker Trump ikke liker, og med Trumps velsignelse og beskyttelse.
Målet er å bygge ned evnen og viljen til å gjøre motstand.
Når man føler at man er den eneste som er uenig, er det vanskeligere, skumlere og farligere å markere motstand. Hvis man vet at alle som ser på en nazi-marsj er nazi-motstandere, er det lett å demonstrere, protestere, lage bråk. Hvis man ikke vet om de andre som ser på er motstandere eller tilhengere, er det plutselig mye vanskeligere å gjøre motstand.
Trump vil isolere alle som er mot ham, la dem tro at de er alene, skremme dem til taushet. Han vil samle all makt hos seg, og da trenger han at demokratiets frihet og åpenhet strupes. Han trenger at befolkningen vender seg mot seg selv, mot hverandre, han trenger indre splid, ytre fiender, han trenger sinne, frustrasjon, hat. Derfor bryr det ham ikke at maten råtner på jordene når jorbruksarbeidere massedeporteres. Derfor bryr det ham ikke at matvareprisene øker av samme grunn. Eller at de øker på grunn av tollkrigen han selv starter.
Han trenger uro. Han trenger splid. Han trenger sinne. Han trenger hat.
Og nettopp derfor er det så viktig at alle bruker stemmen sin så mye de bare kan og orker og klarer. At vi snakker høyt om hva som er rett, hva som er riktig, hva vi står for, hva vi mener. Fordi stillheten vår kan tolkes som enighet. Fordi stillheten vår kan ta motet fra andre som helst vil protestere, men ikke finner motet. Fordi stillheten vår gjør at vårt eget toleransevindu flyttes, vårt eget syn på hva som er riktig og hva som er rett, blir et annet. Vi blir numne, vi blir vant, vi glemmer at det fantes noe annet, som var bedre, som var riktig.
Og vi kan tro at vi bor i et annet land, langt unna, at det ikke er sånn her. Men bevegelsene er de samme. Temaene er de samme. Og ikke minst er mennesket det samme, på alle steder og til alle tider. Menneskedyret har ikke endret seg siden nazi-Tyskland. Alt de var i stand til, er menneskene fortsatt i stand til. Menneskedyret er det samme i Norge som det er andre steder i verden, der grusomheter begås, byer og land legges øde, og mennesker gjør seg til redskaper for det verste som kan finnes og gjøres. Kampen mot at andre begår ondskap mot oss, og ikke minst: Kampen mot at vi begår ondskap mot andre, må kjempes hver dag, året rundt, alle steder. Med toleranse, åpenhet, tillit, empati, omsorg. Med alt vi vet at er godt og alt vi vet vi vil ha og trenger. Med vissheten om at hvert eneste menneske har like stor iboende verdi, like stor rett til frihet, til likhet, til deltakelse, til fremtid, tro og håp.
Det er bare uke to. Det er tunge tider. Finn gleden, spre den til andre, uansett hvor liten eller stor. Gi komplimenter, syng for deg selv, syng for andre, les et dikt, fortell en historie. Hold fast i hverdagen, i det vanlige, i alle de gode menneskene som tross alt finnes der ute.
Og skriv. Skriv ned hva som skjer, hva du synes om det. Husk på dette til senere. Det kan bli nødvendig, når den amerikanske presidenten har begynt å brenne nettsider som om de var bøker. Vi vet ikke hva som blir det neste som forsvinner.
Legg inn en kommentar